1/4: Vil prioritere unge syke foran eldre kraftpasienter
2/4: 13 millioner på flukt fra krig i Syria og Irak
3/4: Kina og USA fastsetter mål for CO2-kutt
4/4: Kampen om budsjettmilliardene intensiveres

#MÅVITE

Les disse sakene, og få oversikt over dagens nyhetsbilde.

Gudrun Sofie Østhassel må ta MS-medisiner som årlig koster ca. 115.000 kroner. Forslaget innebærer at hun og andre unge vil bli prioritert av helsetjenestene.
Signe Dons

Vil prioritere unge syke foran eldre kraftpasienter

Onsdag fikk helseminister Bent Høie (H) en utredning om prioriteringer i helsevesenet. Forslagene kan bli styrende for hvem som skal få gratis behandling fra staten i årene fremover.

Et av hovedpoengene er å se på pasientens alder. Utvalget mener det er riktig å se på hvor mange gode leveår en pasient har hatt og hvor mange gode leveår pasienten kan forvente når man skal prioritere.

Utvalget har tatt som utgangspunkt at en norsk kvinne eller mann i gjennomsnitt lever 80 år. Statistisk sett regner man at 67 år av disse er forventede gode leveår.

Prøv prioriteringsspillet: Hvem vil du gi behandling?

I praksis betyr det at for et ungt menneske har hvert nytt år større verdi enn for en eldre person.

- På denne måten mener vi å fange opp et viktig fordelingshensyn; at de helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt, sier professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim.

- De som lever lenge, har hatt mange gode leveår bak seg. Mens de som blir alvorlig syke i ung alder, kan få færre gode leveår over hele livsløpet.

Les mer:

Utvalgets dom: Unge syke prioriteres foran eldre kreftpasienter 

- Et leveår som 80-åring er like mye verdt som et år for en 20-åring

«Det er så lett å prioritere de som får media til å sette søkelyset på enkeltsaker

Publisert:
Tusener av kurdere har flyktet fra Syria til leirer i Tyrkia, men på grunn av mangel på penger, kan ikke FN love dem den hjelpen de må ha foran en ny kald vinter.
YANNIS BEHRAKIS

13 millioner på flukt fra krig i Syria og Irak

Rundt 13,6 millioner mennesker er nå på flukt fra krigene i Syria og Irak, og mange er uten mat eller tak over hodet når vinteren kommer, sier FNs høykommissær for flyktninger UNHCR.

Amin Awad, som er UNHCR-direktør for Midtøsten og Nord-Afrika, sier at verden er i ferd med bli ufølsom for flyktningenes behov.

– Når vi nå snakker om en million mennesker som er fordrevet på to måneder, eller 500.000 fra den ene dagen til den andre, reagerer verden simpelthen ikke, sier Awad.

De 13,6 millioner på flukt inkluderer 7,2 millioner internt fordrevne i Syria og 3,3 millioner syrere som har flyktet ut av landet.

I Irak er 1,9 millioner mennesker fordrevet i år som følge av stammemotsetninger og offensiven til Den islamske staten (IS). De kommer i tillegg til 1 million som er på flukt fra før, og 190.000 som har forlatt landet.

Les Aftenpostens leder: EU må revurdere nedtrappingen av redningsarbeidet

Se Aftenpostens dokumentar: Ditt liv som syrisk flyktning

Publisert:
Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama under en velkomstseremoni i Beijing onsdag.
Andy Wong/AP

Kina og USA fastsetter mål for CO2-kutt

Kina og USA kunngjorde onsdag mer konkrete mål for reduksjon av CO2-utslipp enn de har gjort før. For Kinas del er det første gang de setter en dato for når utslippene skal ned.

Ifølge en erklæring etter møtet mellom Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama i Beijing, tar Kina sikte på at deres utslipp skal reduseres fra 2030, mens USA vil kutte med 26-28 prosent fra 2005-nivået innen 2025.

Kina vil satse på at toppen av CO2-utslippene skal nås enda tidligere enn 2030, og også forsøke å øke andelen ikke-fossil energi til 20 prosent fra 10 prosent i fjor, noe som vil kreve en kraftig utbygging av atomkraft og fornybar energi.

Etter møtet sa Xi at Kina og USA er fast bestemt på at det skal bli en avtale på klimakonferansen i Paris neste år.

De to landene har lenge kranglet om målsettingene og ment at den andre må bære det største ansvaret for å kutte i utslippene.

Les mer:

 «Norges mål om å være karbonnøytralt innen 2030 er verdens mest meningsløse mål»

Partiavis i Beijing: «En mann som intet våger»

«Skyldtes flommen klimaendringene?» 

Publisert:
Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide er nå med i budsjettforhandlingene.
Bendiksby, Terje

Kampen om budsjettmilliardene intensiveres

Venstre og Frp står låst mot hverandre, særlig i spørsmålet om miljøavgifter, og ingen av dem har foreløpig villet gi opp egne hjertesaker.

Onsdag startet de parlamentariske lederne for alvor sine forhandlinger, etter at partienes finanspolitikere ikke klarte å komme til enighet om et statsbudsjett for 2014.

Kampen står blant annet om budsjettets sosiale profil, formuesskatt, barnetillegget og reduserte bilavgifter.

- Det var et steg i riktig retning, men fortsatt har vi langt å gå, sier Knut Arild Hareide.

Fremskrittspartiets Harald Tom Nesvik sier det er viktig for partiet at Frp får på plass fingeravtrykk i det endelige resultatet.

- Frp vil ha en totalitet som vi leverte også i hovedbudsjettet.

Oppdater deg på siste utvikling: Følg budsjettkampen i vår nyhetsblogg

Les mer: 

Nå hiver toppene seg inn i budsjettkampen

Syv grunner til at Frp sliter 

- De vil ha mer enn de kan få